Du har det bedre uten.
Eller bare Hollywoods? 2012 Doomsday er en film som handler om det første, men tyder på det siste. Maken til elendig film skal du lete lenge etter.
Det finnes mange filmer om 2012. Dette er en av de værste.
Skuespillerprestasjonene er ikke det eneste som trekker ned filmen, men de utgjør en vesentlig del av det. Til tross for at en del av menneskene har potensiale til å levere bra filmer er det åpenbart at regisøren ikke har det. I alle fall ikke etter dette.
Vi følger noen “utvalgte” personers siste timer før verden går til dundas for godt.
Desverre rekker vi ikke få hverken kjennskap til disse eller sympati for dem, for handlingen hopper og spretter totalt usammenhengende fra person til person, uten at dette på noen som helst måte driver filmen fremover. Med tanke på at nettopp sympatien for disse menneskene er vesentlig for å skape noen følelser i filmen blir det totalt skivebom.
Når det gjelder selve handlingen stiller jeg meg svært skeptisk til om regisøren og manusforfatteren har den minste anelse om hva Mayakalenderen egentlig er. Stiller meg også høyst tvilende til om de har et minimum kunnskap om det de forsøker å fortelle.
Mayakalenderen er egentlig i det store og hele en nedtelling frem til år 2012 slik vi kjenner det. Derfor er spekulasjonene mange om hvorvidt de med dette egentlig spådde verdens undergang. Dette har nok gått forfatteren og regisøren hus forbi.
Plottet starter tidlig i filmen med et krusifiks som må plasseres i Mayatempelet Chichen Itza på Yucatan halvøya. I følge filmen skal dette være helt kritisk å gjøre før mayakalenderens siste syllabus utløper. Hvorfor i alle dager dette er så viktig, eller hva de to vidt forskjellige kulturene egentlig har med hverandre å gjøre får vi ikke det minste antydning om i filmen. Det er bare viktig. Gud er visstnok også viktig, det fremgår tydelig av all lovprisningen både i og etter filmen. Et bibelsitat er forøvrig det siste regisøren har å melde oss når filmen er ferdig. Jeg oppfatter det ikke bare som en provokasjon og en hån mot den oppegående kinogjenger, men også mot sunn fornuft forøvrig.
Chichen Itza. Hva dette tempelet har med filmen å gjøre? Etter å ha sett filmen aner jeg fremdeles ikke.
I det store og det hele er dette en film som handler om gud og det å bekjenne seg. Verdens undergang har vi vel alle hørt om, men at de trekker frem 2012 kan kun ha en eneste forklaring, nemlig at det passer å gi ut en dommedagsfilm 2 år før den ettersidende skal inntreffe. Beleilig nok avsluttes Mayakalenderen snart.
Noen annen relasjon til Mayaene, 2012 eller Mexico som handlingen utspiller seg i er umulig å finne.
Da filmen var ferdig satt jeg igjen med en gnagende og fryktelig urovekkende tanke.
Verdens undergang? Neida. Jeg tenkte at dette var 92 minutter av livet mitt bortkastet som jeg aldri kan få igjen.
Advarselen burde dermed være klar:
Styr langt unna dette makkverket av en søppelfilm. Du har det bedre uten.
